onsdag 27. februar 2008

Jeja og Tulla i 1922

I gamle dager brukte guttene også forklekjoler. Jeg har lurt på om det var for å beskytte finere klær under eller om de ble brukt til pent. Hvis man ser etter, oppdager man kanskje lommen med hanen. Den hadde Jeja kanskje skatter oppi? Det vakre familiehuset stod i Tønsberg, men det er revet nå. Luddeoldemor Tulla var bare liten baby i 1922. Hun har gitt oss en bunke stoffer som skal bli til Luddeklær. På bildet la jeg merke til pelargoniaen på bordet bak. Jeg liker pelargoniaer godt.
Luddestine

6 kommentarer:

vigdis sa...

wow
flott bilde med en flott historie
det er det som er så gøy med klærne- de gjenspeiler fortiden og bringer mange minner.

mie sa...

Het de Jeja og TUlla på ordentlig?

Luddestine sa...

Jeja het jeja fordi lillesøsteren ikke klarte å si Johan. Han het aldri noe annet resten av sitt liv. Jeg vet ikke hvorfor det ble Tulla! Jeg tror det var ganske vanlig på den tiden at man gav barna koselige kallenavn og at navnene fulgte en resten av livet. Jeg er likevel litt glad for at jeg ikke heter for eksempel Vesla. Er det noen som kjenner til andre koselige navnehistorier?

Luddeklær sa...

Jeg bodde i Hardanger da jeg var liten. Der uttales å-lyden i en del sammenhenger -ao, som i baot, laoven (Båt, låven). Min lille nabo på 2 år hadde fått med seg at jeg ikke sa -å slik som han. Han tolket det derfor slik at jeg nok het Taove. Og det het jeg der i huset, helt til han oppdaget sin lille feiltolkning og begynte å kalle meg Tove som alle andre. Litt trist, for det var jo veldig søtt...

LuddeTove

Lene sa...

hihihi
ja datteren min får bli hetende "bolla" for evig tid da, stakkars... :/ hihi (hun er ett år nå)

Luddestine sa...

En kamerat av Magnus kaller ham for Anus. Det er jo ikke så lett å få med seg alle bokstavene for en liten pjokk. Men jeg håper jo at han snart lærer, for tenk om det navnet ble hengende ved!