
Ullstoffet sendte meg rett tilbake til Sigrun Bergs vevstue i Telthusbakken i Oslo. Der kjøpte jeg mitt første lilla ullsjal. Slike ullsjal var veldig bra i det miljøet jeg frekventerte i nærheten av Telthusbakken. Om dette stoffet er ekte vet jeg sannelig ikke, men det skulle ikke forbause meg.
Hønene er de som besvimte da Emil gav dem kirsebær.
LuddeStine
7 kommentarer:
Nydelig kjole og fargesammensetning! Telthusbakken vekker gamle minner :)
Jeg har også tuslet mange små turer i og rundt telthusbakken. Drømt meg bort et lite øyeblikk.
Nydelig bilde!
Jeg husker jeg kjøpte et rødt ullsjal hos Sigrun Berg i Telthusbakken, ikke langt fra der jeg bodde. Sjalet var på salg, fordi de la ned butikken og veveriet - på begynnelsen av 90-tallet var det rett og slett dårlig marked for denslags. Nå hadde det sikkert vært levedyktig å ta opp igjen virkosmheten, jeg må i hvert fall dele skjerfene mine med frikedatteren for tiden.
Jeg tror at en Luddemor vever slike sjal!
Jeg vevde temmelig mange tynne ullsjal på 70- og delvis 80-tallet. Det var godt marked for dem i studentmiljøet i Bergen. De jeg har igjen selv nå, er klenodier.Et av Luddebarna har fått arve det ene lilla, mot at hun lover å ikke miste det.Det betyr at hun ikke tør å bruke det utenfor heimen.... Jeg har stående en tom vevstol, og har en stund vurdert om tiden snart er moden for disse sjalene igjen.
Helt klart!
Det tror jeg også. Jeg legger gjerne inn en bestilling på et makent til det jeg kjøpte i Telthusbakken. Det ble gjenglemt i en solegrop på påskefjellet i 1996. Det var av de små som gikk en runde rundt halsen.
Legg inn en kommentar